nå finnes det endelig en god trailer til den fabelaktige peter greenaway filmen 'drowning by numbers' fra 1988 (dvs litt treigstarta, men blir bedre)
hvis du er interessert i å sjekke ut flere av filmene hans kan jeg også anbefale 'a zed and two noughs' og 'the cook, the thief, his wife and her lover'. de øvrige filmene hans synes jeg kan bli litt for konseptuelle eller fulle av seg selv. den mest humorfylte av dem alle og derfor min favoritt er 'drowning by numbers'. anbefales virkelig. en annen ting med denne filmen er at det er helt sinnsykt bra musikk.
noe annet kult med greenaway er at filmene hans er så komposisjonsmessig gjennomtenkt. hvert bilde nesten som et maleri. digger det! greenaway var maler før han gikk til filmen. virker som en god vei å gå. lech majewskij er forresten også en annen maler-regissør vel verdt å tipse om. & selvfølgelig kurosawa.
siden jeg er inne i en fase av livet der jeg helst ikke vil se noe annet enn komedier er det alltid en gledelig nyhet når det er på vei en ny woody allen eller wes anderson film!
synes det er spennende å se at han blir mer og mer stilisert i produksjonsdesignet selv om jeg nok er større fan av de hakket mer 'realistiske' wes anderson - filmene der humoren sitter i spillet og ikke i tapeten (som f.eks 'bottle rocket' eller 'rushmore' eller 'steve zissou'), men jeg gleder meg lell. jeg gleder meg jo lell. det er ikke så mange wes andersoner eller woody allener der ute, så det gjelder å omfavne de som er
Friday was an exciting day for me as I could take the time to ONLY watch movies from morning till night.
The two italian movies I saw resulted in me dreaming in italian, and as my knowledge of italian is extremely limited my dreaming consisted of this sentence in many different tones of voice said by everyone in the dream: "el treno per Roma e pertito" (the train for Rome has left). I was quite tired in my ears wen I woke up as this mantra had been going on in what seemed like forever. Well, here are the movies I watched anyway:
A very sweet movie. Would recommend it, but other Kurosawa-movies are higher up on my list, such as his Dreams, Rashomon or Dersu Uzala for instance. I liked the scenes set in court (as I always like scenes set in court) and the story was very nice and highly relatable to still as it concerns untruthful journalists/media and their hunt for selling a good story at all costs.
Then I watched my very first Luis Bunuel movie that definetely made me want more: That Obscure Object of Desire. Quite interesting how the movie has two different actresses play the same part - something that I did not notice until after the movie was over. I though that she was quite versatile (also look-wise) and found it strange how I liked her more in some scenes. Both women are dropdeadgorgeous, and the movie itself is outstanding and defenitely recommendable. Many film adaptations have been made of the book about the tretrechous and deceitful Conchita and a rich old man's love/desire/lust for her. I will for sure check out both the novel and especially one of the other film adaptations; a french silent from the 20s that looks quite brilliant too: La Femme et la Pantin by Jacques de Baroncelli. Here is the trailer for Luis Bunuel's That Obscure Object of Desire from 1977:
After this I continued in the lustful/erotic corner and watched my first Passolini film. Arabian Nights from 1974. Would I recommend it? Well.. It consists of many interwoven tales that are truly wonderful. But how they are interwoven is so confusing that you often wonder whose story is being told and how these relate to the main story. However, I liked its imageworld so much that I think I will go for a recommendation. Here is the trailer (in italian):
After this I continued with even harder stuff and watched the last half hour that I had left of The Piano Teacher. The last time I watched it I saw it with someone not used to such hardcore-movies and we chose to stop it when it got incestual. I finished it, and was quite happy that I had divided this movie into two sittings as one whole watch might have been a bit much (even for me). A great movie, but not something I will ever want to watch again. Isabelle Huppert must be one of the greatest actresses ever. Any aspiring actress should watch this movie just for its showcase of acting at its absolute best. Here is the trailer for Michael Haneke's The Piano Teacher from 2001:
To be able to get a good night's sleep I finished this moviemarathon day off with Robert Redford's beautiful movie from 1990; Il Postino. I am now much more interested in the poet Pablo Neruda than I was before I watched it. And I am even more eager (if that is actually possible to get more eager than I already was) on going to Italy. A very sweet movie indeed. But out of all the ones I watched today, perhaps the easiest one to forget.
One other movie that I started watching, but didn't finish (for the second time) was the Rumanian movie The Death of Mr. Lazarescu from 2005. A movie that feels like something I will definetely love, but have fallen asleep from every time I have tried watching it. An extremely long movie that I put on way too late in the evening. Here is the great trailer:
This was my friday in movies. Hope you got inspired to watch one or more of them!
read a couple of his plays a few weeks ago when I was in sweden, and I cant wait to read more. too bad that not everything he wrote has been translated from french. I guess I just have to learn french (again). one of the plays I read was this one: the human voice. here acted by ingrid bergman
this is a different documentary than the one I posted before.. this one is called jean cocteau - autobiography of an unknown artist. it is very very good. I love this guy.
the main reasons to learn french: to read christophe honorés books to read antonin artaud to read jean cocteau
main reasons to learn german: to be able to listen to thepodcast Im Sumpf from FM4 (subscribe in itunes) to read the michael ende things that hasnt been translated to listen to german rapgroup: blumentopf to read christian kracht to watch top notch theaterperfomances to listen to poet/musician/greatnessguy: peter licht
(most of these german tips come from my good friend leander)
feel free to make similar lists in the comments-field. more reasons to learn french/german/another language?
leander adds the following reasons to learn german: Thomas Bernhard, Friedrich Nietzsche, Einstürzende Neubauten, Texta, Werner Herzog, Ulrich Seidl, Rainer Werner Fassbinder, Burg Theater Wien, Volksbühne Berlin, Die Sendung ohne Namen, Element of Crime. (however; Herzog, Fassbinder and Seidl are possible to get translated)
Denne filmen er fantastisk, men måtte den være så innmari lang? Werckmeister Harmonies er en film basert på boken The Melancholy of Resistance av László Krasznahorkai fra 1989 (som jeg gjerne skulle ha lest!). Filmen foregår i Ungarn. Den dreier seg om en hovedperson som bor i en by der det er fryktelig kaldt. Det er også en god del økonomisk og politisk uro. Situasjonen forverres når det omreisende sirkuset kommer til byen, utstyrt med en utstoppet blåhval og andre anomaliteter utstoppet på glass. Den omreisende "prinsen" som følger med hvalen er en mann som bringer trøbbel og store deler av filmen dreier seg om opprør, kaos og vold. (Det føles som om han som har skrevet boken har lest Momo eller kampen om tiden av Michael Ende og latt seg inspirere litt da denne hval-historien får meg til å tenke på historien som Gigi Guiden forteller til turistene i amfiteateret om prinsesse Strapatsia og hennes enorme fisk).
Høydepunkter: Første scenen (pur perfeksjon!), hvalen og det faktum at så mye dreier seg kring den, skuespillet, castingen (alle er helt eksepsjonelt karakteristiske), scenen på vei til og inne i sykehuset som fikk meg til å gråte, de små scenene hvor folk kommer og går hvor regissøren ikke har vært redd for at noe skal bli for langtekkelig, dette er både dens styrke og svakhet; ting tar tid. Det var noe stort over den, poetisk, filosofisk og allegorisk (om jeg hadde kunnet dette landets historie bedre hadde man helt sikkert kunne ta flere av referansene og opplevelsen av filmen ville blitt enda større).
Downers: LENGDEN, herregud så lang den var, kanskje det var litt sent da vi så den, men bevare meg vel, den føltes helt utroligt lang hvilket var ganske synd.
Det beste med hele filmen var de første 10 minuttene, de kan du se i god kvalitet her:
Jeg gir filmen (en svak) 4 av 5 stjerner, fordi den jo nettopp er fantastisk vakker og stor, men dessverre litt langtekkelig.
En ganske søt animasjonsfilm om ensomhet, vennskap, brevvenner, alkoholisme, autisme og sosial angst, men jeg er enig med Margreth Olin i at det er en "tja"-film.
Høydepunkter: Tittelsangen, de små detaljene, varmen i filmen, måten filmen behandlet kjipe ting på og hvordan ingenting dømmes og alt er naturlig (dette har også noe med det forenklede verdensbildet hos Mary som barn og hos den tilbakestående Max), f.eks mammaen i filmen som er alkoholiker blir av lille Mary beskrevet slik: she always seemed a bit wobbly to Mary og når de går i butikken "låner" moren ting som hun stikker oppunder skjørtet. Et annet enormt stort pluss er jo at det er basert på en sann historie, regissøren har nemlig selv hatt et slikt penpal-forhold: les mer om det her.
Downers: Jeg er ingen storfan av leireanimasjon. Jeg hadde for eksempel likt filmen kanskje enda litt bedre om den hadde vært tegnet i stedenfor. Men jeg ser jo at de har gjort en veldig fin jobb selv om den var i leire. Estetikken traff meg bare ikke rett i hjertet, desverre. Jeg er nok litt kresen.
Man kan se korte bak kameraet klipp på youtube. Jeg er forresten full av beundring for mennesker som har så mye tålmodighet at de får til å lage animasjonsfilm. Det er beundringsverdig, det! Mary & Max tok 5 år å lage.
The Bad Lieutenant: Port of call New Orleans - Werner Herzog (2009)
Ikke la deg skremme av den blinkende traileren, dette er en fantastisk god film med glimt i øyet og en Nicolas Cage akkurat slik vi helst vil ha ham, i sitt ess. Dessuten er det også litt underholdende å tenke på at mens herr Herzog ligger der ved siden av øglene og filmer med et lite kamera, snur en av dem seg og biter ham i hånden. Dette fikk meg til å humre på en litt skadefrydaktig måte da scenen kom, siden jeg visste på forhånd at skuespillerne holdt på å daue av latter da de spilte det inn. Om du ikke har sett filmen ennå, vet du dette også nå, og kan glede deg over det samme. Kuriosa #2: Alligatoren var frossen og ikke levende. Kuriosa #3: Filmen ble spilt inn i New Orleans pga tax incentives.
Høydepunkter: Nicolas Cage, alle dyrene, castingen (det dukker opp noen fenomenale skuespillere stort sett hele veien som gjør noen fabelaktige prestasjoner), avslutningen, helt utrolig heite Eva Mendes, øglene, historien og dens sirkelrunde natur.
Downers: Jeg kommer ikke på noen. Er det noen?
Jeg gir den 4 av 5 stjerner (men den ligger nesten og vipper på 5 av 5):
Jeg har fått med meg at en god del synes denne filmen er gørrkjedelig. Dem om det, for den er jo faktisk helt nydelig!
En gang for lenge, lenge siden så jeg siste scenen av denne filmen da jeg flikket igjennom tv'n på jakt etter noe spennende. Jeg rakk bare akkurat å se de sjebnesvangre (og vakre) siste minuttene og tenkte at jeg måtte se hele en gang. Sjansen bød seg i påsken og jeg angret virkelig ikke! For en fryd og gammen! Virkelig ordentlig filmkunst! Filmen er basert på Thomas Manns roman med samme navn fra 1912. Historien skal ha vært inspirert av et par ting: Goethes forelskelse/fascinasjon for den 18-år gamle Ulrike von Levetzow, da han var 73 år gammel. Han fridde til henne og hun takket nei. I sin fortvilelse over hennes avslag skrev han sitt kjente dikt Marienbad Elegy:
To me is all, I to myself am lost, Who the immortals' fav'rite erst was thought; They, tempting, sent Pandoras to my cost, So rich in wealth, with danger far more fraught; They urged me to those lips, with rapture crown'd, Deserted me, and hurl'd me to the ground.
Den andre (og antageligvis største) inspirasjonskilden Mann hadde til sin roman kom fra en episode da han selv var i Venedig (med sin kone) hvor han ble dypt fascinert av den da 11-år gamle polske lille gutten, Baron Wladyslaw Moes
I filmatiseringen av romanen endret Luchino Visconti hovedpersonen, kunstneren, fra å være forfatter i boken til å bli komponist i filmen. Musikken som spilles i filmen er laget av Gustav Mahler, og det er ham hovedpersonen Aschenbach, hintes til å representere.
Høydepunkter: Ahh, det er så mange. Venezia, kostymene, hovedkarakterens skuespilleri, dybden, musikken, bildene.
Downers: At hovedkarakteren i filmen, den søte gutten Tadzio, spilt av en ung svensk herremann numera har gått til dansebandsyrket. Det har forøvrig ikke noe med filmen å gjøre, men jeg følte det trengte belysning.
Jeg gir filmen 4 av 5 stjerner.
(Den får ikke 5 av 5 for det får stort sett ingen filmer av meg. Da må det noe helt spesielt og janniqueskt til. For å gi deg et eksempel på hva som kunne fått 5/5 nevner jeg slikt som Twin Peaks, Bladerunner, Tokyo Story, Les Chansons d'Amour og Cry Baby)
Jeg har bestemt meg for å innføre ymse anmeldelser i kortkort-form på norsk. Her kommer minianmeldelser av filmer jeg så i påskeuka med trailere:
A somewhat gentle man (En ganske snill mann) - Hans Petter Moland, 2010
Ikke så hysterisk morsom som traileren gir inntrykk av, men en helt grei film likevel.
Høydepunktene: musikken (!!!), Stellan (jepp, vi er på fornavn), Bjørn Sundquist, Jannicke Kruses kroppsspråk + skuespilleri og den polske tv'en.
Downer: Den ekstreme pistolscenen kunne vært så mye morsommere! Som f.eks om Aksel Hennie snakket polsk på telefonen, isteden for finsk (og Stellan tok seg selv i å forstå hele samtalen pga hans polske tv-titting), om det hadde vært musikk i denne scenen (som i traileren) og om kortvokstvitsene i heisen var lagt opp litt annerledes, kanskje dverg skulle parert med en bedre vits enn den som kom, jeg vet ikke helt, men NOE manglet i denne scenen som jeg hadde trodd skulle være så morsom.
the old charlie and the chocolate factory movie is less entertaining than the tim burton version, in my opinion. however there was one very, very nice scene:
those companies that go around the internet making things disappear (deleting youtube videos, even innocent trailers!) havent really understood the power of internetmarketing.
by my favourite director, Christophe Honoré, people either love this movie or hate it. I havent quite decided yet. I think it is possible that it is horribly great.
Watched this last night, it gave me the longest goosebumps-shiver I have experienced in ages. I am very much dreading till the day when I have watched all the Miyazaki movies. Watching them for the first time is such a magic experience. One I have left which I am saving for a special occation is Howl's Moving Castle.
