On Trash Humpers (in norwegian)

Utdrag fra mail om Trash Humpers-skuffelsen:

Marte Jølbo:

Jeg ble skuffet over Trash Humpers. Ville ikke si det før du så den, men syntes den falt mellom alle stolene. Ikke provoserende, ikke nyskapende, ikke tankevekkende etc. Skulle det være morsomt? Skulle det være “intriguing”? Jeg vet ikke. Legger jeg godviljen til kan jeg jo si at den sier noe om det å være ung i suburbs i amerika; at det er så lite å ta seg til at ungdom tyr til både fysisk og mental destruksjon. Men helt ærlig, så syntes jeg ikke filmen ga meg så mye… hva med deg?

Jannicke:

Warning: lang, pirkete mail ahead.

Jeg ble også kjempeskuffet. Jeg er en stor Harmony Korine fan (les: var), men dette ble altså heelt feil. Noen av tingene var visuelt pleasing, men det ga ikke så mye mer. Jeg tenkte på at om det hadde vært en billedserie så hadde jeg sikkert likt den. Men å ha så sinnsykt lange scener der de gjør det samme om og om igjen, og totalt intetsigende replikker, og også ganske dårlig skuespill, det ble bare neii.

Man skjønte så lett hvem som var leid inn, hvem som var “ekte” freaks og hvem som var hvem bakom maskene. Syntes dessuten Rachel Korine, hans kone, gjorde en god jobb i begynnelsen, men så raknet det mer og mer og hun holdt ikke på samme karakteren gjennom hele filmen. I slutten, når hun har sin (og Harmonys) baby i armene og synger for den, så er det hennes egen stemme og kroppspråk og ikke karakterens i det hele tatt. Samme når hun gjør “yoga-øvelser”.

Jeg syntes kanskje de 5 første minuttene var morsomme, men etterhvert ble jeg skikkelig lei den irriterende latteren til jeg-personen og ville holde for ørene, og det idiotiske mantraet: make it, make it, dont break it. Nei uff.

Det er jo ofte gjennom monologene at Harmony er “dyp” eller litt småfilosofisk, men disse var bare totalt crap!!! Han som snakker om å ikke ha hode, han overspiller noe vakent teatralsk (jeg liker jo egentlig teater, men det passet ikke her), og han som danser rundt på broa iført housekeeper kostyme, han har manuset i hånden!!! (det kan i prinsippet også være et greit grep, litt meta-aktig, men her ble det bare feil/upassende) og det han sier er ikke engang bra.

Også er det Harmonys lille bilkjøringsmonolog om at han kan lukte hvordan folk har det. Det kunne vært bra, men det var det ikke. Jeg ser mange muligheter som har potensiale, men som bare blir totalt feilslått.

Jeg skjønner ikke hvordan folk jublende kan ta imot den dritten her. Jeg synes det er rart de ikke har gjennomskuet den/ham. Det er bare svada! Prøver å være dypt, men er supergrunt.

Jeg var irritert og hadde vondt i ørene da jeg gikk ut. Jeg tenker at det sikkert var gøy for han og kona å ta på seg de maskene og løpe rundt og leke freaks, men vi andre kunne vært spart for det. Jeg ble skikkelig, skikkelig provosert. På en måte litt fornærmet. Tror han virkelig at vi er så dumme?

Noe positivt dog:
-Et godt absurd øyeblikk syntes jeg det var med stripperne som synger. Det var så og si det eneste jeg syntes kunne måle seg med hans tidligere “verk”, og omtrent den eneste gangen jeg trakk på smilebåndet. Litt morsomt også med han som “trener” magemusklene, og litt morsomt med stepping. Trash humping og trerunking var gøy den første gangen, ellers synes jeg det meste var jævlig drøyt. Og det bare skikkelig dårlig drøyt.

-Det aller beste med hele filmopplevelsen var egentlig takketalen de viste før filmens begynnelse direkte fra Harmony til københavnpublikum siden han vant hovedprisen på cph:DOX. Han var bandasjert, på krykker og med en flaske whiskey i hånden, og snakket om at cph:DOX var yndlingsfestivalen hans. Man kunne lese mellom linjene at han overhodet ikke hadde hørt om festivalen før, sikkert ikke engang vært i Danmark. Derfor ble det litt morsomt. Dette var altså høydepunktet av hele filmopplevelsen.

En flopp i mine øyne.