*

noen ganger føles norsk som mitt eget lille hemmelige språk.
flere av dem som følger denne bloggen følger den fordi de forventer seg andre type innlegg.
innlegg slik de engang var.

jeg har derimot andre behov med bloggen nå og har egentlig mest lyst til å skrive.
om ting jeg tenker på.
ikke om tøy og tant og fjas.
det føles så langt bort.

dette er min siste natt i umeå. eventuelt.
jeg skulle ønske jeg kunne bli. men jeg har vært her så lenge og sofanettene og den bittelille leiligheten gjør at jeg begynner å føle meg overflødig.

jeg er en sånn som føler at jeg trenger meg på selv der det insisteres om at jeg er mer enn velkommen.
av slike grunner er det vanskelig å spørre om man kan få komme på besøk, selv hos de jeg er aller nærest.

nå i natt tenker jeg på hvor ferden går fra stockholm
skal jeg tilbake til københavn? være der en uke og noen dager? for så og dra til norge igjen?
eller skal jeg dra direkte til oslo og sandefjord nå?

hva om jeg dro et helt annet sted? jeg har jo familie i frankrike og italia. men jeg er for blyg til å spørre om jeg kan komme på besøk.
men det ville vært noe. paris. nå.
det ville vært noe.

skulle ønske jeg hadde noen å reise med.

men nå for tiden takker jeg visst bare nei.