denne teksten på sangen lucias sang liker jeg så godt. hørte på den på togreisen i går igjennom et helt hvitt og funklende vakkert sverige. forbi innsjøer dekket av is, med en liten mann langt ute som satt der helt alene sammenkrøkt og fisket gjennom et hull. det var ganske fint.
her er teksten hennes:
vi er de som ser i mørket
vi er nesten ikke til
vi ble født gamle og vi eldes ikke med mindre vi vil
men når vi er det skal vi ha sølv i håret
og vi skal fortelle om hverdagsstøvet vi aldri så
for vi var dagdrømmere,
vi var nattsvermere,
vi var arbeidsløse skuespillerinner
og vi gråter når vi danser
og vi stjeler når vi ler
og vi lukter av byens parfymer
og vi er de som ser
i mørket
og vi spiser sukker som medisin
vi spiser sukker som medisin
vi spiser sukker som medisin
for vi var dagdrømmere,
vi var nattsvermere,
vi var arbeidsløse skuespillerinner
og vi gråter når vi danser
og vi stjeler når vi ler
og vi lukter av byens parfymer
og vi er de som ser i mørket
jeg fant ikke lucias sang på youtube, men jeg fant en live versjon av den første sangen jeg hørte av henne (for kanskje 2 år siden, tatt opp med mobil eller noe slikt av min gode venn håkon aka olivio eller brennheit bakst) anyway, jeg hørte denne og falt pladask:
Abonner på:
Kommentarer til indlægget (Atom)
Ingen kommentarer:
Send en kommentar