Jeg har fått med meg at en god del synes denne filmen er gørrkjedelig. Dem om det, for den er jo faktisk helt nydelig!
En gang for lenge, lenge siden så jeg siste scenen av denne filmen da jeg flikket igjennom tv'n på jakt etter noe spennende. Jeg rakk bare akkurat å se de sjebnesvangre (og vakre) siste minuttene og tenkte at jeg måtte se hele en gang. Sjansen bød seg i påsken og jeg angret virkelig ikke! For en fryd og gammen! Virkelig ordentlig filmkunst! Filmen er basert på Thomas Manns roman med samme navn fra 1912. Historien skal ha vært inspirert av et par ting: Goethes forelskelse/fascinasjon for den 18-år gamle Ulrike von Levetzow, da han var 73 år gammel. Han fridde til henne og hun takket nei. I sin fortvilelse over hennes avslag skrev han sitt kjente dikt Marienbad Elegy:
To me is all, I to myself am lost,
Who the immortals' fav'rite erst was thought;
They, tempting, sent Pandoras to my cost,
So rich in wealth, with danger far more fraught;
They urged me to those lips, with rapture crown'd,
Deserted me, and hurl'd me to the ground.
Den andre (og antageligvis største) inspirasjonskilden Mann hadde til sin roman kom fra en episode da han selv var i Venedig (med sin kone) hvor han ble dypt fascinert av den da 11-år gamle polske lille gutten, Baron Wladyslaw Moes
I filmatiseringen av romanen endret Luchino Visconti hovedpersonen, kunstneren, fra å være forfatter i boken til å bli komponist i filmen. Musikken som spilles i filmen er laget av Gustav Mahler, og det er ham hovedpersonen Aschenbach, hintes til å representere.
Høydepunkter: Ahh, det er så mange. Venezia, kostymene, hovedkarakterens skuespilleri, dybden, musikken, bildene.
Downers: At hovedkarakteren i filmen, den søte gutten Tadzio, spilt av en ung svensk herremann numera har gått til dansebandsyrket. Det har forøvrig ikke noe med filmen å gjøre, men jeg følte det trengte belysning.
Jeg gir filmen 4 av 5 stjerner.
(Den får ikke 5 av 5 for det får stort sett ingen filmer av meg. Da må det noe helt spesielt og janniqueskt til. For å gi deg et eksempel på hva som kunne fått 5/5 nevner jeg slikt som Twin Peaks, Bladerunner, Tokyo Story, Les Chansons d'Amour og Cry Baby)
Ingen kommentarer:
Send en kommentar