Denne filmen er fantastisk, men måtte den være så innmari lang?
Werckmeister Harmonies er en film basert på boken The Melancholy of Resistance av László Krasznahorkai fra 1989 (som jeg gjerne skulle ha lest!). Filmen foregår i Ungarn. Den dreier seg om en hovedperson som bor i en by der det er fryktelig kaldt. Det er også en god del økonomisk og politisk uro. Situasjonen forverres når det omreisende sirkuset kommer til byen, utstyrt med en utstoppet blåhval og andre anomaliteter utstoppet på glass. Den omreisende "prinsen" som følger med hvalen er en mann som bringer trøbbel og store deler av filmen dreier seg om opprør, kaos og vold. (Det føles som om han som har skrevet boken har lest Momo eller kampen om tiden av Michael Ende og latt seg inspirere litt da denne hval-historien får meg til å tenke på historien som Gigi Guiden forteller til turistene i amfiteateret om prinsesse Strapatsia og hennes enorme fisk).
Høydepunkter: Første scenen (pur perfeksjon!), hvalen og det faktum at så mye dreier seg kring den, skuespillet, castingen (alle er helt eksepsjonelt karakteristiske), scenen på vei til og inne i sykehuset som fikk meg til å gråte, de små scenene hvor folk kommer og går hvor regissøren ikke har vært redd for at noe skal bli for langtekkelig, dette er både dens styrke og svakhet; ting tar tid. Det var noe stort over den, poetisk, filosofisk og allegorisk (om jeg hadde kunnet dette landets historie bedre hadde man helt sikkert kunne ta flere av referansene og opplevelsen av filmen ville blitt enda større).
Downers: LENGDEN, herregud så lang den var, kanskje det var litt sent da vi så den, men bevare meg vel, den føltes helt utroligt lang hvilket var ganske synd.
Det beste med hele filmen var de første 10 minuttene, de kan du se i god kvalitet her:
Jeg gir filmen (en svak) 4 av 5 stjerner, fordi den jo nettopp er fantastisk vakker og stor, men dessverre litt langtekkelig.
Ingen kommentarer:
Send en kommentar